Bli med – La oss verne om ytringsfriheten

Regjeringen har lagt frem et lovforslag som vil utvide straffelovens § 185 om hatefulle ytringer slik at denne bestemmelsen ivaretar behovet for et strafferettslig vern mot kvalifiserte angrep på trossetninger og livssyn.

Begrepet ”hatefulle ytringer” vil måtte defineres ut i fra de involvertes følelser. Så langt finnes det heller ikke noen konkretisering av hva som regnes for å være «kvalifiserte angrep». Til tross for gode intensjoner vil forslaget derfor ikke være forenlig med å bevare saklig, åpen og god dialog. Jeg mener lovforslaget vil føre til en begrensning i ytringsfriheten, som i sin ytterste konsekvens kan føre til straffeforfølgelse for religionskritikk, i beste fall til usikkerhet og forvirring omkring ytringsfriheten.

Lars Gule og Nina Hjerpset-Østlie har opprettett et opprop mot dette lovforslaget som vil straffe religionskritikk. Av ca 50 avisredaksjoner som har fått pressemelding om dette oppropet er det enda ingen som har tatt opp denne saken. Imidlertid har oppropet fått underskrifter fra blant annet; Francis Sejersted, Eivind Smith Elisabeth Aasen, Ingvar Ambjørnsen, Gunnar Skirbekk, Roy Jacobsen, Aslak Nore, Walid al-Kubaisi, Anne B. Ragde, Thomas Hylland Eriksen, Anders Giæver, Torgrim Eggen med flere.

Erfaring viser at facebookgrupper og blogger er en effektiv måte å spre informasjon på. Jeg har selv gjennomført en studie som kan vise til positive sammenhenger mellom blogging, vekst i facebookgruppa Nei til Datalagringsdirektivet og medieoppslag. Samtidig er oppropet kanskje et av våre viktigste verktøy for å sende et signal til politikere og medier. Derfor er det viktig at vi bruker disse redskapene sammen. Jeg vil derfor oppfordre deg og deg og alle dine venner til å bli med og kjemp for å opprettholde en bred ytringsfrihet. Meld deg inn i facebookgruppa Nei til straff for religionskritikk og inviter dine venner. Skriv så under på oppropet: Nei til straff for religionskritikk

Det er også verdt å nevne at denne debatten må sees i sammenheng med en større internasjonal debatt. I slutten av April avholder FN den såkalte Durban II konferansen i Geneve. Til denne forberedes det blant annet en kampanje fra Organisasjonen av Islamske Land (OIC) som har det formål å gjøre krenkelser av religion til en forbrytelse mot menneskeheten. Hvem skal kunne vurdere hva som er en krenkelse av de ulike religioner? En ting er at vi alle er pålagt å utvise stor forståelse og respekt for hverandres kulturer. Dette betyr ikke at vi kan gå til det skritt å sidestille kritikk av religion med menneskerettigheter. Se Torbjørn Røe Isaksens glimrende kommentar “Grenser for dialog” i Morgenbladet for mer om dette.

Takk til Knut Johannessen og hans blogginnlegg “Nei til straff for religionskritikk” for at jeg ble oppmerksom på oppropet og en god debatt. Takk også til Nina Hjerpset-Østlie for utfyllende informasjon.

les også mer på:
Haralds strøtanker: http://haraldhauge.wordpress.com/2009/01/19/om-a-si-nei-til-straff-for-religionskritikk/
Den Tvilsomme Humanist: http://dentvilsommehumanist.blogspot.com/2009/01/opprop-n-igjen.html
Teologisk Teologi: http://teologiskteologi.blogspot.com/2009/01/nei-til-straff-for-religionskritikk.html
Sigruns blogg: http://stomm-blog.blogspot.com/2009/01/religion-og-religionskritikk.html
Fri Tanke: http://www.fritanke.no/NYHETER/2009/Frykter_forbud_mot_religionskritikk_i_Norge/
Arne Jensen i Aftenposten: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article2873628.ece
Debatt på Origo: http://rikspolitikk.origo.no/-/bulletin/show/217724_nei-til-straff-for-religionskritikk
Justis- og politidepartementet: http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/otprp/2008-2009/otprp-nr-22-2008-2009-/13/2/4.html?id=540710

Har Siv Jensen funnet et svakt punkt?

Siv Jensen har lenge demonstret en politisk teft som langt overgår de fleste av hennes kollegaer. Nå ser det ut til at Frps “kammerater” tar et skritt vekk fra henne. Det kan være farlig. Ikke bare for Frp, men også for de tre andre borgelige partiene. Selv om partiet til nå er holdt unna regjernigskontorene, så har de lenge vært flinke til å påvirke det politiske spillet. Så også denne gangen. Derfor nøler Jensen heller ikke med å gjøre sitt for å fremheve motsettninger mellom Venstre/Høyre og Krf på andre områder. Jeg ser på Siv Jensens Israelstøtte, og at hun nå til og med tar Mona Levin i forsvar som årets første utspill for å hindre borgerlig alliansebygging uten Frp. Jeg er overbevist om at fler vil komme. Dette konkrete utspillet kan (særlig om det får betydning også på sikt) bidra til å forsure miljøet mellom Venstre/Høyre på den ene siden og Krf på den andre. Dagfin Høybråten kan ikke risikere å miste enda flere kristenkonservative til Frp, samt at de ikke vil miste status som partiet for venner av Israel. På den annen side står Venstre og Høyre, store deler av disse partienes velgermassen må antas å være fult ut enige med Kåre Willoch. Nøkterne og saklige påpekninger og betenkninger rundt realpolitiske forhold er viktig for debatt, forståelse og postiv utvikling. Usaklige påstander og anklager er det ikke.Drar man denne debatten litt lengre enn munnhuggeri om hva som er nyansert og unyansert så dreier dette seg også om ganske alvorlige uenigheter rundt utenriks og sikkerhetspolitikk så vel som om ulike verdisyn.

Jeg tror derfor at Siv Jensen bevist er aktiv som støtte av Israel og Mona Levin fordi dette et et Krfs svake punkter i forhold til Venstre og Høyre. Hvorfor skal hun ellers støtte en fri kanon, som gang på gang synes å være riv ruskende gal, til fordel for en av landets mest avmålte og nyanserte synsere?

Oppdatert: Dette innslaget i Aftenposten der Per Kristian Foss langt på vei avskriver Frps muligheter for regjeringsdeltagelse gjør vel ikke min antagelser mindre relevante. Siv Jensen blir tvunget til å skape dårlig stemning mellom potensielle samarbeidspartnere, samtidig som hun må være samlende om hun skal ha håp om borgerlig regjering. Det er slett ikke lett for noen. Det kan selvsagt innvendes at dette gjelder begge veier mellom de borgerlige partiene, men jeg mener Frp selv er skyld i dette når de gang på gang velger å stå langt unna alle andre på en rekke sentrale politiske områder.

Proporsjonalitet og Forholdsmessighet…

…synes å være noen av de “riktige” ordene brukt av de rette forståsegpåere som vil vise at de har et balansert syn på konflikten mellom Israel og Hamas. Men hva mener de med å bruke de begrepene?

Når man hører de vage formuleringene fra regjeringshold og andre eksperter så sitter man igjen med inntrykket av at alt hadde vært greit om Israel kun brukte halvparten av den militærstyrken de bruker i dag som svar på Hamas bombinger.

Problemet med Israels militæraksjon/krig er vel den samme om det er 10, 50 eller 100 barn som dør av den? At 100 drepte barn er mer alvorlig enn 10 drepte barn sier seg selv, men det er i mine øyne underordnet det virkelige problemet. En uholdbar situasjon for jøder og palestinere. Uakseptable handlinger fra staten Israel som vel som fra ulike palestinske grupperinger.

Men det er vanskelig å gå inn på. For da må man tydeliggjøre at man har flere tanker i hodet på en gang: At man er sjokkert og sterkt kritisk til Israels brutale fremferd. At man ikke godtar Hamas bombing av Israelske mål. At man ikke under noen omstendighet kan akseptere drap av barn og sivile i krig. At Hamas er umoralske ved å bruke sivile som levende skjold. At det er uredelig å stenge forsynings og nødhjelpslinjer. At organisert terror må bekjempes. At Israel har forskjellbehandlet og utnyttet det palestinske folk i årtier. At Israel som en demokratisk stat har et særlig ansvar for å opptre redelig på alle områder overfor palestinere mener jeg er like selvsagt som det i frykten for antisemittisme er underkommunisert.

At Hamas med sine bomber mot israelske mål er en del av de palestinske reaksjonene er forståelig, men selvsagt ikke akseptabelt. Det blir et utrykk for desperasjon. Det er selvsagt også forståelig at Israel forsvarer seg, men måten de gjør det på er like lite akseptabelt så lenge det urettmessig går utover barn, sivile, syke og sårede. Hamas bruk av levende skjold er uansvarlig. På den annen side fratar det ikke Israel ansvaret for å ha rammet barn, skoler og andre ikke-stridende.

Det er måten Israelere og Palestinere forsøker å løse sine problemer som er uakseptabelt, ikke antall raketter og soldater sendt inn i Gaza by.

Med håp om fred for alle folk i Palestina.

Lettere redigering i Wikipedia

Som kjent ber Wikipedia om donasjoner for tiden. Her ser vi antakelig noe av det de vil bruke pengene på. Et bedre brukergrensesnitt for redigering av artiklene. Slik at det blir enda enklere for flere av oss å bidra. Med tanke på hvor mange av oss som utnytter veldig lite av potensialet som ligger i nettverktøyene så synes jeg dette virker som en veldig god idé. Det ser ut til at pengene går direkte til å styrke wikipedia på deres største suksessfaktor – almenn deltagelse. Det blir spennende å se hva resultatet blir – både av det nye brukergrensesnittet og av en eventuell økt deltagelse. Dette høres ut til å bli veldig bra, men kan det slå feil?

(artikkelen viser til at det er den amerikanske Stanton-stiftelsen som har gitt Wikimedia et bidrag på $ 890.000 – poenget mitt er likevel at det ser ut til at de utnytter donasjonene sine godt)

Web 2.0 og 3.0 for folk flest

En kompis av meg begynte lørdagen sin med å lese litt på EU Norge sine nettsider. Der fant han en artikkel om morgendagens internett med lenke til EU-rapporten: Kommisjonens planer for neste generasjons Internett – Web 3.0 – The Internet of Things. Erik er av typen som er over gjennomsnittlig interessert i slikt. (ikke nødvendigvis EU og internett, kanskje mer politikk og rapporter gennerelt….spør ham) Så han pløyde seg kjapt gjennom de litt over ti sidene og så samtidig at jeg var på chatt og sendt meg kjapt et spørsmål inkludert lenke til artikkelen. Samtalen gikk slik (lett redigert for noen skrivefeil og dårlige setninger):

Erik: god morgen. er det slik å forestå at mens Norge diskuterer 2.0 så er EU på 3.0?
Carl: Takk. (jeg takker for lenke og fil – han vet jeg jobber med dette til daglig i oppgava mi) Jeg har prøvd å sette meg litt inn i dette web 3.0, men har ikke helt fått grepet om det. Jeg synes uansett at skifte fra web 1.0 (elektroniske kopier av gamle verktøy og tjenester) til web 2.0 (genuint nye verktøy for kommunikasjon, samhandling og integrering som kun er mulig pga allmenn/bred internettilknytning) er den mest interessante. Det er fortsatt veldig mange som ikke bruker PC og internett til så veldig mye mer enn å lese nettavisen, sende e-post (gjerne i Facebook) og ha sin egen kalender elektronisk på sin egen maskin… det er dette skifte som er viktig, og som “hele folket” må dras med og opplæres i nytteeffekten av.
Jeg har inntrykk av at web 3.0-begrepet er en måte å si at man er kommet enda lengre, forstått som at man ser lengre frem i tid til et samfunn der “alle” konstant er pålogget med mobile enheter som også har full gps-integrering. Det sier meg egentlig ikke så mye mer enn at når vi har lært oss web 2.0 og kan utnytte det på gode måter og alle er mer inkludert enn i dag, så er vi på web 3.0 Poenget mitt er vel egentlig at jeg ikke skjønner så mye av web 3.0-begrepet og opplever det mer som et slags mumbojumbo-begrep brukt som hersketeknikk av en tulleelite.
Erik: jeg ble faktisk klokere av det du skrev og synes at det var en god oppsummering av artikkelen jeg nettopp leste. Det handler altså om infrastruktur for å utnytte 2.0. Takk!

Etter samtalen leste jeg raskt litt mer rundt om dette og kom frem til at det var mer ved web 3.0 enn jeg hadde forstått til nå. I følge EU-rapporten er vel web 3.0 noe vi er på vei mot og handler om å få koblet opp tingene vi omgir oss med. Slik at vi kan kommunisere online med kjøleskapet, garasjen, bilen, huset (dør/varme/vifte/vask/musikk/etc) med mer. Videre tenker man seg at gjenstandene våre kan kommunisere seg i mellom (For eksempel at når minstejenta tar resten av melken fra kjøleskapet så sier kjøleskapet i fra til kontoen min på lokalbutikken og sender en melding til bilen for da ser jeg det når jeg er på vei hjem og kan svinge innom og hente ferdigpakket handlepose.). Dette krever høy hastighet og er viktig for næringsutviklingen i EU, og derfor må det visstnok satset stort på utbygging av fibernett i årene som kommer.
Så dobbeltsjekket jeg med wikipedia og kom vel frem til at jeg syntes jeg traff relativt godt i min første beskrivelse. Wikipedia sier noe sånt som at web 3.0 dreier seg om hypoteser og spekulasjoner om utviklingen av nettet. Riktignok tenker man seg integreringen av gjenstander som en mulig del av dette, men det dreier seg like mye om utviklingen av dagens applikasjoner med utvidet kunstig intelligens og langt bedre grafiske løsninger enn i dag samt bedre integrering av hele folket og tilnærmet sømløse integrering mellom de applikasjoner og verktøy som utgjør web 2.0. Eller med enklere ord: et ferdig utviklet web 2.0.

For deg som synes dette er gøy (som meg), eller vil lære mer av en som er enda bedre på å forklare hva denne utviklingen betyr for samfunnet, ta en titt på Clay Shirky som her forklarer hvorfor han mener vi akkurat nå opplever en samfunnsendring på nivå med den industrielle revolusjonen.

spol ut til ca 40-45 sek og se derfra. Søk evt på youtube for første delen av denne med mer

Oppdatert (i går glemte jeg det helt): Takk til erik for sparket bak, motivasjon og bidrag til at jeg skrev dette innlegget.

Nei til lekeplass! – Nei til kontingent!

Velforeningen der jeg bor presser på for at alle skal betale kontingenten sin i år. Dette trengs for å utvide lekeplassen slik at alle de nye barna skal få være med å leke. Mine barn leker fint som det er, og trenger ingen utvidelse av lekeplassen. Jeg nekter å delta med et eneste øre i kontingent! Demo i kveld: “Like barn leker best, hold oss utenfor!” Møt opp med banner utenfor hos meg fra klokka atten.

Støtt Wikipedia!

Wikipedia har i løpet av få år utviklet seg til å be et av de beste verktøy for å dele og hente informasjon. All verdens informasjon er raskt tilgjengelig på stadig flere språk. Laget på dugnad av entusiaster fra alle kanter av kloden. Siden kunnskapen lagret der oppdateres kontinuerlig i samarbeid av brukerne er det også en viktig sosial møteplass. At vi nå kan dele og utvikle kunnskap i fellesskap på en så enkel måte, i et så stort omfang er for meg utrolig å tenke på. Jeg tror at Wikipedia er i ferd med å utvikle seg til et av våre viktigste verktøy for å styrke ytringsfriheten verden over. Wikipedia dreier seg om kunnskapsdeling og er derfor både liberaliserende og demokratiutviklende. På listen for de som har donert penger til å utvikle prosjektet videre la jeg igjen kommentaren:

Wikipedia – Possibly one of the most powerfull liberating tools of our modern world!

Dersom du er enig med meg, helt eller delvis, oppfordrer jeg også deg til å donere noen få kroner. Siden idag åpenbart er dagen for store ord tenkte jeg å avslutte med et tips til Nobelkomiteen: Wikipedia og alle dets brukere bør settes på listen over potensielle kandidater til fredsprisen.

Trøffelgris?

…ikke akkurat, men nesten. Vår datter er til god hjelp når vi er på tur i skogen. De som kjenner oss vet at vi er veldig glade i mat, og spesielt gøy er det når vi kan skaffe oss kvalitetsråvarer helt på egenhånd. Vi er også glade i naturen og familieturer er en naturlig del av det. Derfor er høsten en fantastisk årstid. Vi kan fylle opp spiskammerset og gå på tur i skogen samtidig. Frida Olette er blitt svært glad i soppturene våre, og har blant annet lært at barn ikke skal plukke sopp. Men de kan gjerne finne dem og fortelle de voksne om funnet. Så kan vi voksne si om det er en sopp som er god eller dårlig. Så hun leter, med stor iver, og rett som det er så finner hun en traktkantarell eller to som vi har oversett og roper så høyt hun kan: “HER ER EN SOPP MAMMA!! JEG HAR FUNNET EN SOPP MAMMA! MAMMA DET ER EN SOPP HER!!” …og etter at vi har fått plukket den og jeg skal ta bildet, så poserer hun gjerne med sitt siste funn!

Dagsavisen – Web 1.5

Dagsavisen vil vente litt før de oppgraderer til web 2.0. De har skjønt at de må la brukere kommentere kronikkene og kommentarene de publiserer. Da har man inkludert brukere og produktet (tekst/meninger) er i stadig utvikling. Da kan alle delta, og avisen kan bli en arena for debatt. Men avisa vil starte litt forsikt, så de prøver seg på en web 1.5-variant.

Jeg leste nemlig Eva Kristin Hansens “Told you So!” der hun argumenterer sterkt for at sterke velferdsstater er det eneste saliggjørende, og at markedskrefter har liten verdi når det gjelder det hun kaller “de store utfordringene”. Jeg tenkte det kunne være på sin plass å minne henne på at det er ei grøft på begge sider. – så jeg skrev en kort kommentar. Da får jeg straks følgende svar fra nettsiden:

Takk for din kommentar
Det kan ta opptil 24 timer før innlegget er publisert.

Er det mulig?!
Hvem er det som kommer til å lese det da?
Hvordan får vi da en debatt og samtale rundt det?
Hvilken verdi er det egentlig Dagsavisen gir mine meninger? Vil ikke dagsavisen at jeg skal lese avisa og delta i debatter der? Jeg føler virkelig at jeg har kasta bort tida min på å kommentere der (rent bortsett fra at jeg fikk ideen til dette blogginnlegget). Om de fortsetter sånn så kommer de garantert til å trenge enda mer pressestøtte i årene som kommer. Alternativt (mitt forslag) så kan de stenge butikken.

Avsluttningsvis -til de som er spesielt interessert, og har lest hennes innlegg, og er interessert i min kommentar – dere trenger ikke vente 24 timer:
” Selv om sterke velferdsstater kanskje løfter oss ut av den grøfta vi er havna i nå, så er det en grøft på den andre siden av veien også vettu. Derfor: Ja takk, begge deler – avvmålt velferdsstat og avmålt bruk av markedskrefter.”

oppdatert: Det er vel ingen nyhet akkurat, men dagsavisen flommer jo over av folk som peker på den motsatte grøfta som løsninger på dagens problemer.
…og jammen har de ikke fått med kommentaren min (ser jeg glemte å skrive inn navn, men likevel…) på “Told You So!” – heldigvis langt under 24 timer. Det skal de tross alt ha, kanskje vi kan kalle det for web 1.75.

oppdatert II: Siden jeg er så opptatt av at nettaviser bør bli bedre, så tillot jeg meg å kommentere på akkurat det inne hos dagsavisen (til Ivar A. Iversens innlegg):
…og enda en ting, helt frikoblet fra saken som diskuteres her. Hva med å lenke til blogger og annet som lenker til dere?
Blir dere en bedre eller dårligere avis om dere gjør det?
…og hva med å la artikkelforfatter svare kommentarer? -Vil ikke det heve nivået på debattene og kvaliteten på innleggene ytterligere?
Dere kan få en lenke til en omtale av dere helt gratis av meg her:
http://carlchristiangrondahl.blogspot.com/2008/10/dagsavisen-web-15.html

Et siste spørsmål: Er det slik at dere fjerner kommentarer på gamle innlegg? (jeg kom tilfeldigvis over “Hulk knuse blogg” av Reidar Spigseth fra i sommer – og finner ingen kommentarer der, men mener å huske at jeg med flere kommenterte…)

Dere trenger jo ikke å svare, men jeg håper i hvertfall – for deres del, at noen i redaksjonen leser dette, og tenker over det… (Jeg er vel heller ikke den eneste som tar opp slike spørsmål for tiden…)

Elbil med god infrastruktur

De få elbiler som vi har sett til nå har kun fungert som bil nummer to for travle bymennesker, eller som reklameplakater for tidsriktige bedrifter i byene. På grunn av batterikapasiteten er de små og lette. De har kort rekkevidde. Oppladning tar uforholdsmessig lang tid.
De er lite fleksible, ikke egnet for familier, langturer, massiv oppakning, kort sagt mye av det vi bruker biler til i dag. De fungerer kun for korte byturer. Dette har til nå vært blant de største hinder mot en effektiv utvikling av batteridrevne biler.
Shai Agassi (ikke norsk wikipedia enda nei, men like godt å merke seg navnet med en gang) har langt på vei løst disse problemene. Han er en tidligere sjef i SAP, men sluttet der, startet opp Better place og har nå blant annet Renault-Nissan som samarbeidspartner.

For å løse utfordringene elbilen har hatt til nå, har han blant annet valgt å se på biler og distribusjonen av dem som vi idag ser på mobiltelefoner!! Vi som brukere trenger ikke å eie batteriene, vi kan leie de av energileverandøren(e), og kjøpe et abonnement. Da kan bilene selges sterkt rabattert fordi energileverandøren får igjen pengene sine gjennom energikjøpet. At bilene i tillegg kommer i alle størrelser og med lademuligheter i hjemmet og på jobb, innebygget GPS som har full oversikt over ledige ladestasjoner og gjenværende energinivå, samt at det er mulig å bytte ut hele batteriet på 5 min på en byttestasjon, når man ikke har tid til å lade er alle spennende løsninger på de problemer vi har hatt til i dag. Pilotprosjektene i Israel og Danmark høres også lovende ut, spesielt med tanke på at man trenger store og gode områder for å få bygd ut og testet ut infrastrukturen. Dersom de får dette til å fungere i disse landene er det i mine øyne mye som kan tyde på at resten av verden står for døren. Se mer i wired magazine.

Til nå har vi hørt svært lite om dette i Norge, men nå ser det ut som om NRK (og Schrødingers Katt) har fanget det opp. Kanskje fordi Hans De Boer (fra Better Place) er på besøk i forbindelse med Lavutslippskonferansen 13. Oktober. I følge NRK er StatoilHydros avdeling for alternative drivstoff (veldig pop for tiden – selvsagt) interessert og i dialog med Better Place for å lære mer.

Hvorfor vi ikke har hørt noe om dette i Norge før nå er selvsagt høyst usikkert, men prosjektet har holdt på i noen år, men jeg har kun funnet enkelte oppsalg. som disse gamle fra Porten til Midtøsten, Norge i Dag (jada, Agassi er Israeler), og en artikkel i Økonomisk Rapport fra august om energikrisen og elbiler.

Jeg lar meg derfor friste til å spekulere litt. Kanskje er teknologien for bra til at det er interessant for oss (Vi vil bygge ut oljefelter i Lofoten og Vesterålen). Kanskje det ikke passer fyrtårnet, månelandingen og regjeringa å gå for raskt fra olje til alternativ energi. Vi vil gjerne være en miljønasjon, men vil helst kjøpe kvoter og rense CO2 slik at vi kan produsere og selge mest mulig olje først…